Hva er arverekkefølgen i Norge?
Arverekkefølgen i Norge er delt inn i tre arveklasser. Reglene sørger for at nærmeste slektninger arver først, før mer fjerne slektninger kan motta arv.
Første arveklasse – livsarvinger (barn og barnebarn)
Barn (livsarvinger) arver først. Arven fordeles likt mellom barna.
Dersom et barn er død, går arven videre til barnets egne barn (barnebarn).
Livsarvingene har krav på pliktdelsarv, som utgjør 2/3 av arvelaterens formue, begrenset oppad til 15 G (folketrygdens grunnbeløp) per barn.
Andre arveklasse – foreldre og søsken
Dersom det ikke finnes livsarvinger, går arven videre til arvelaterens foreldre:
Foreldrene arver halvparten hver.
Dersom en av foreldrene er død, går dennes andel til arvelaterens søsken.
Er søsken døde, går arven videre til søskenbarn.
Tredje arveklasse – besteforeldre og deres barn
Dersom det ikke finnes arvinger i første eller andre arveklasse, går arven til besteforeldrene:
Besteforeldrene arver ¼ hver.
Dersom en besteforelder er død, går arven videre til deres barn (arvelaterens tanter og onkler).
Søskenbarn av foreldrene (altså tremenninger) har ingen arverett etter norsk lov.
Arverett for ektefelle og samboer
Ektefelle har en lovbestemt arverett som går foran slektsarvinger i noen tilfeller.
Ektefelle
Sammen med livsarvinger: Ektefellen arver ¼ av arven eller minst 4 G.
Sammen med andre arvinger (foreldre, søsken): Ektefellen arver ½ av arven eller minst 6 G.
Ingen slektsarvinger: Ektefellen arver alt.
Samboer
Samboere har kun begrenset arverett etter loven:
Samboer med felles barn har rett til minst 4 G.
Uten barn må det være opprettet testament for at samboeren skal arve.
Hva skjer når det ikke finnes arvinger?
Hvis det ikke finnes arvinger i noen av de tre arveklassene, og det ikke er skrevet testament, går arven til staten.
Kan arverekkefølgen endres med testament?
Ja, man kan i stor grad bestemme over egen arv gjennom testament. Men pliktdelsarven til livsarvingene og ektefellens minimumsarv kan ikke fratas dem. Testament er derfor et viktig verktøy for å styre fordelingen av den frie delen av arven.
